Verdens ledende virksomheter sverger til delingsøkonomien. Den digitale utviklingen legger til rette for nye forretningsmodeller i det gamle industrimarkedet. Teknologien er på god vei til å sørge for at vi må finne nye måter å arbeide på.
Hvorfor er de store “tradisjonsmaktene”, som taxinæringen, så redde for delingsøkonomien, og hvorfor motsetter norske myndigheter seg totalt delingstjenester som Uber?
I dette blogginnlegget skal vi se på 5 årsaker til den tilsynelatende delingsøkonomi-skepsisen.
Hva er delingsøkonomi?
De senere årene har vi vært vitne til at delingsøkonomien utfordrer det tradisjonelle markedet. Delingsøkonomien baserer seg på at vi går vekk fra å eie alle ting vi trenger selv, til fordel for at vi gjør ressurser vi eier eller disponerer tilgjengelig for andre. I “det friksjonsfrie samfunn” definerer Arne Krokan delingsøkonomien som et system av desentraliserte nettverk og markedsplasser som setter underutnyttede ressurser i sirkulasjon, ved at man matcher de som disponerer ressursene med de som trenger dem. Når det kommer til fysiske ting så frasier vi oss bruksretten for en periode, som for eksempel hvis vi leier ut bilen vår når vi selv ikke bruker den.
Tingenes verdi endrer seg, igjen
Vi lever i et samfunn hvor tanken om massekonsum er (eller har vært) dominerende. Vi ønsker å eie mest mulig, og både forretningsmodeller samt lovverk og reguleringer er utarbeidet i henhold til denne holdningen. Problemet er at tingenes verdi, som Krokan omtaler i sin bok “nettverksøkonomi”, som lenge har vært utsatt for et psykologisk snarere enn et funksjonelt element, på en måte kan sies og reverseres. Finanssans.no skriver at idéen bak delingsøkonomien kan minne om det kjente utsagnet at “folk ønsker ikke å kjøpe en drill, de ønsker et hull i veggen”, nemlig tanken om at det er resultatet som selger fremfor produktet. Halvparten av oss har gitt opp tanken om at det å eie ting gir status. Vi ønsker i større grad enn før å heller oppleve ting, noe som kan forklare mye av årsaken til at tjenester som AirBnb har lyktes så voldsomt.
Teknologien legger til rette
Vi er altså ikke så opptatt av å eie ting som samler støv lenger, og teknologien har gitt oss muligheter til å gjøre noe med dette. Transaksjonskostnadene er for eksempel blitt ekstremt lave når det kommer til det praktiske med å dele, siden man kan benytte digitale tjenester til hele delingsprosessen. Den digitale utviklingen har lagt til rette for at nye digitale tjenester, med forretningsmodeller ulike de man fant i industrisamfunnet, har kunnet vokse frem, slik som delingsøkonomien.
Selv om en slik økonomi har tydelige bærekraftige og ikke minst miljøvennlige gevinster, samt flere andre fordeler, vitner man stadige forsøk på aktivt motarbeidelse mot forretningsmodellen. Hvorfor ble Uber forbudt her i Norge for to måneder siden? Har verken myndigheter eller lovverk forstått at delingsøkonomien allerede var ustoppelig i 2015, eller evner de ikke å justere reguleringene for å få dette til å funke i praksis?
Det kan være mange svar på slike spørsmål, men det er uansett noen argumenter som synes å gå igjen for å legitimere motstand mot trenden.
Så…
HER KOMMER 5 ARGUMENTER FOR SKEPSIS RUNDT DELINGSØKONOMI:
1. “Vi kommer til å ende opp med monopolister”
Digital økonomi senker transaksjonskostnader og skaper nettverkseffekter. Dette er noe vi vet, og som er grunnen til at vi foretrekker dette stadig mer fremfor tradisjonell økonomi. Vi vet også at nettverkseffekter skaper, nettopp: nettverk. I delingsøkonomien er disse nettverkseffektene ekstremt sterke, siden nye kunder går dit kundene allerede er. Vi har begrepet “selvforsterkende vekst” som beskriver en situasjon der et nettverk har nådd en kritisk masse brukere, slik at det praktisk talt er umulig å stoppe videre vekst. Facebook er et logisk eksempel på dette. Facebook omtales som ustoppelig.
Det er forståelig at mange bekymrer seg for denne utviklingen. De fleste av oss har negative holdninger til monopol i markedet, vi ønsker fri konkurranse. Hva skjer med denne frie konkurransen når de store aktørene opparbeider seg stadig større markedsandeler? Vi kan faktisk ende opp med plattformer som dominerende bransjeaktører, noe som vil skape en monopolsituasjon og gjøre livet vanskeligere for mindre konkurrenter. Uber forsøker å skape seg en kritisk masse brukere, noe som kanskje er grunnen til at virksomheten blir slått såpass hardt ned på her i Norge.
2. “Det skaper urimelige konkurransefordeler”
Dette kan knyttes opp mot argumentet om monopol, og at allerede store aktører har muligheter til å vokse raskt og mye, ved å nyte godt av nettverkseffektene i økonomien. Det kan også handle om at delingsøkonomien skyver makt fra dem som tilbyr tjenester til de som kjøper. Hvis vi ser på de største og rikeste virksomhetene i verden, så ser man raskt at svært få av dem faktisk disponerer eiendomsrett på de produkter og tjenester de selger.
Hvordan klarer disse aktørene å selge tjenester til kunder uten at man verken kjenner hverandre, eller stoler på hverandre for den saks skyld? Svaret på dette er tillitsøkonomi.
Tillitsøkonomi kan ses som delingsøkonomiens viktigste funksjon, hvor man synliggjør ressurser og bygger på tillitsforvaltning. I tosidige markeder, hvor man ikke har noen tiltrodd tredjepart slik man har i det industrielle markedet, men hvor handelen foregår direkte mellom tjenesteyter og forbruker, må man etablere en tillitsøkonomi. Tillit handler om at man overlater ressurser man disponerer til andre og stoler på at de bruker ressursene med hensyn til dine interesser. I delingsøkonomien blir denne tilliten distribuert mellom plattformene, særlig gjennom åpne anmeldelser som spres ved hjelp av nettverkseffekter. Både Uber og AirBnb baserer seg i stor grad på “ratings” og anmeldelser. Om du har kjørt Uber noen gang merket du sikkert at appen ba deg gi stjerner (én til fem) til sjåføren du satt på med, og for å få kunder er det ekstremt viktig for sjåførene å ha opparbeidet seg en høy skår. Dette minner om stjernene man opprinnelig forbinder med hoteller, og de gjør oss som kjøpere tryggere på den sosiale handelen.
Dette kan dog også ha ulemper. Hva skjer for eksempel dersom folk som ikke har prøvd produkter eller tjenester anmelder disse på nettet? Det skal lønne seg å være åpne og ærlige om transaksjoner i delingsøkonomien, men man kan tenke seg at de som har flest brukere i nettverket sitt fra før får flere positive omtaler enn de som ikke har oppnådd en kritisk masse brukere enda. Arne Krokan skriver i “Det friksjonsfrie samfunn” at kjøpere er mer villige til å betale høyere pris for å handle med personer som har et godt digitalt omdømme. Dette kan kanskje forsterke potensiell monopoldannelse ytterligere.
I tillegg skaper det også urettferdighet og urimelig konkurranse når delingsøkonomi-virksomheter ikke er underlagt samme reguleringer som tradisjonelle virksomheter, som tas opp i argument nummer 3.
3. “Regelverket er ikke tilpasset delingsøkonomien”
Problemet er at jussen vår er laget med tanke på at informasjonsprodukter er fysiske og ikke immaterielle ting. Når vi med digitaliseringen begynner å handle ting på nye måter, ofte uten grensekostnader, får jussen en utfordring den må håndtere. Hvordan skal man behandle “tjenester” (som immaterielle produkter kalles)?
Et kjent eksempel er taxinæringen. Denne næringen har slitt mye som følge av delingsøkonomibølgen og Uber, og har protestert voldsomt mot denne tjenesten. For å se problemet fra et videre perspektiv kan vi se mot USA. Alle kjenner til de gule taxiene der borte. For å kunne kjøre taxi i USA må man kjøpe seg noe som kalles løyve, og dette er veldig dyrt. Tidligere har disse løyvene hatt ganske så høy verdi, noe som har ført til at bankene har hatt en trend i å låne ut penger til folk som ønsker å kjøpe slikt løyve. Det som skjer nå er at tjenesten Uber sørger for at verdien på disse løyvene minsker drastisk, slik at faktisk bankene vil få problemer, og ikke bare taxinæringen. Dette er også mye av forklaringen på hvorfor Uber ble forbudt i Norge. Vi har faktisk ett Uber-tilbud stående igjen – Uber BLACK – hvor sjåførene har krav om drosjeløyve.
Vi kan ikke stoppe delingsøkonomien, den er kommet for å bli og utvikle seg videre. Jussen er nødt til å justere tidligere reguleringer, selv om dette synes som en umulig oppgave, slik at man får lover og reguleringer som passer de nye forretningsmodellene. Regjeringen.no skrev i mars 2016 at de hadde oppnevnt et offentlig utvalg til å utrede hvordan delingsøkonomien kan gi mer effektiv ressursbruk. Man ser at delingsøkonomien har et potensiale til å fremme verdiskapning og produktivitet, men det må legges til rette for dette innen de riktige rammene. Dette arbeidet skal legges frem innen en frist satt til 1.februar i år, så dette er et spennende tema å følge med på fremover.
4. “Delingsøkonomien legger til rette for svart økonomi”
For ett år siden konstaterte Dagens Næringsliv at delingsøkonomien skjuler en enorm svart økonomi, hvor Stordalen uttalte at Airbnb er et system som innbyr til svart arbeid. Dette bygger videre på argumentet om manglende reguleringer i markedet, hvor spesielt Uber og Airbnb pekes ut som aktører der det er fare for at penger går inn i den svarte økonomien.
For å sette et eksempel: I følge lovverket vårt i dag kan man tjene inntil 20 tusen kroner skattefritt på utleie av bolig man ikke bruker, og inntil 10 tusen på utleie av løsøre som bil og båt.
Når vi da i tillegg ser at det vil bli en stor økning i freelancearbeidere og selvstendig næringsdrivende fremover, kan vi kanskje tenke oss at slike summer, samlet sett, vil generere mindre skatt til staten. Dette er ikke svart økonomi, men mange er nok bekymret for at det skal bli enklere å “lure seg unna” når markedet blir tosidig og det er vanskelig å følge med på alle transaksjonene som foregår.
Skattedirektøren viser dog ingen bekymring, og hevder delingsøkonomien kan gi motsatt effekt av mer svart arbeid. Han har uttalt at det ikke finnes penger å gjemme i madrassen når alt skjer via apper som er elektroniske og sporbare.
5. “Delingsøkonomien skaper ustabile arbeidsforhold”
Dette er forsåvidt et godt poeng. Vi må nok med utviklingen belage oss på ganske drastiske omstillinger i arbeidslivet, hvor vi ikke lenger vil ha de samme trygge rammene vi har hatt i moderne tid. Det er viktig å huske på at delingsøkonomien er ikke årsaken til at vi må endre oss – delingsøkonomien er en konsekvens av andre teknologiske utviklinger, først og fremst digitalisering og automatisering, som allerede har tvunget oss til å tilpasse oss og finne på nye måter å gjøre ting på. Delingsøkonomien kommer til å føre til at vi ender opp med å være våre egne virksomheter, hvor vi arbeider på oppdrag for mange ulike oppdragsgivere, hvor vi bygger oss opp en arbeidsportefølje og får større fokus på viktigheten av nettverksrelasjoner. Vi kommer ikke minst til å måtte være mye mer digitalt kompetente, veldig snart, enn hva de fleste av oss er i dag.
Jeg har tidligere skrevet et blogginnlegg om digitaliseringen og den påfølgende automatiseringen av arbeidsoppgaver, hvor jeg skriver om at roboter snart kommer til å ta over veldig mange av de yrkene vi kjenner til i dag. Da stilte jeg spørsmålet hva vi skal belage oss på å arbeide med i fremtiden, og en av mine konklusjoner baserte seg på at vi er aktive innenfor delingsøkonomien. Dermed er min oppfatning at vi må legge skepsisen til side, og ønske delingsøkonomien velkommen med de endringer og reguleringer som vil kreves.
/ Annsofi Klevfoss
Kildebruk:
Krokan, Arne. 2015. Det friksjonsfrie samfunn: Om utviklingen av nye digitale tjenester. 1.Utg. Oslo: Cappelen Damm AS.
Krokan, Arne. 2013. Nettverksøkonomi: – digitale tjenester og sosiale mediers økonomi. 1. Utg. Oslo: Cappelen Damm AS.
https://finanssans.no/delingsokonomi
http://www.nettavisen.no/na24/politiet-na-er-uber-ulovlig-i-norge/3423279444.html
http://www.dn.no/grunder/2015/10/27/1246/Nringsliv/delingskonomien-skyter-fart-i-norge
http://www.aftenposten.no/brandStudio/Hvorfor-tar-AirBnB-og-Uber-av-na-180b.html
http://www.arbeidslivet.no/Arbeid1/Arbeidsmarkedet/Notat-Delingsokonomi/
http://itavisen.no/2014/12/08/derfor-er-uber-lovlig-i-norge/
https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/utvalg-skal-utrede-delingsokonomien/id2478123/
http://www.dn.no/grunder/2016/01/12/1846/Airbnb/-vi-blir-mistenkeliggjort-p-tynt-grunnlag
Arne Krokan
januar 19, 2017 @ 9:39 pm
Bra igjen Annsofi!
Det er lurt å fokusere på èn side av et fenomen, slik du her velger å gjøre.
Jeg ser at du har brukt overskriftstagger som mellomoverskrifter og et er viktig med tanke på senere gjenfinning, jfr hva vi snakket om i timen i dag.
1. “Vi kommer til å ende opp med monopolister”
Du bruker bilder, fine overskrifter og viser til aktuelle kilder for innlegget ditt, hvilket er slik vi ønsker det.
Se litt på designet på bloggen din. Den kan gjøres noe spenstigere 🙂
Lykke til fra Arne