Du avslører mer personopplysninger enn du tror

Du forteller ikke en potensiell arbeidsgiver om byturen sist helg som ble litt vel fuktig. Du forteller ikke en tilfeldig person på gaten dine innerste hemmeligheter.
Du bretter ikke ut hele livet ditt til fremmede.
Jo – mest sannsynlig gjør du faktisk det. Noen av disse fremmede vet alt om deg, og de vet å benytte seg av denne kunnskapen.

bildelink

I takt med at den teknologiske utviklingen raser av gårde, henger resten av samfunnslivet med på dette og forsøker å tilpasse sin infrastruktur. Vi snakker ikke om infrastruktur i form av trafikkerte veier og kloakksystemer, men om sosiale medier. Utviklingen er teknologidrevet, og det nytter ikke å beskytte fortiden mot framtiden. Samfunnsutviklingen kommer som følge av den kausale årsakssammenhengen hvor vi først utvikler teknologien, før teknologien igjen former oss.

Hvor mye avslører du?
Du har helt sikkert hørt om såkalte “cookies”, usynlige koder på websider som fanger opp informasjon om alle bevegelser en person foretar inne på siden. Du vet kanskje også at dette er noe særlig Facebook benytter i aller høyeste grad. Facebooks markedsføringsarbeidere, som for øvrig stort sett består av algoritmer, får tilgang til absolutt alle spor du legger fra deg: hva du følger, hvilke venner du har, hva du liker, hvilke linker du klikker deg videre på.
Når du handler på nett fanges det opp informasjon om nøyaktig hvilke produkter du ser på, hvor lang tid du ser på dem, hvilke sider du besøker, hvor mange produkter du først legger i handlekurven før du ombestemmer deg og så videre. Det er så godt som ingen handlinger som står igjen uten spor.

Dette brukes informasjonen til
I det digitale nettverkssamfunnet som vi i dag befinner oss i, kommer begrepet digital markedsføring inn. Markedsføring er ikke lenger hva det engang var – med fokus på målgrupper, segmenter og fengende reklame. Digital markedsføring blir en samlebetegnelse for nye måter å gjøre ting på. Nå fokuseres det i større grad på analyse av hver enkelt konsuments interesser og “bevegelser”.
En viktig årsak til at store aktører henter inn såpass mye personlig informasjon om oss er fordi alle tingene kommer på nett. Vi omtaler dette som “tingenes internett”, hvor alle ting blir det vi kaller smarte. Dermed blir disse aktørene nødt til å vite hvor en datamaskin befinner seg, og nettopp hvem som eier og bruker den. Informasjonen brukes til å analysere seg frem til virkningsfull og effektiv markedsføring rettet mot konsumenter på individnivå.

Utviklingen har positive virkninger
Det kan være mange grunner til at informasjon og åpenhet er bra. Som et eksempel kan jeg vise til en tidligere undersøkelse av hva arbeidsgivere mener er den viktigste egenskapen som forventes av ferdigutdannede. Høyest opp på listen kommer evnen til å samarbeide med andre mennesker. Jeg vil tro at tilbøyeligheten til å åpne seg for andre og la folk bli kjent med deg kan korrelere nokså positivt med evne til å føre godt samarbeid.

Sett igjen fra et markedsføringsperspektiv er det klart denne utviklingen har positive konsekvenser, både for de som har noe å selge og for kunden på andre siden. Man kan spare mange markedsføringskroner på å samle inn mye informasjon på denne måten slik at man enklere kan eksponere kunden for målrettede budskap, ut i fra kundens allerede “ytrede” interesser. For kunden sin del slipper man kanskje å bli eksponert for en haug uinteressant reklame som man kun blir sliten og irritert av.

bildelink

Alt som er digitalt kommer til å havne på nett, om man ikke sletter det selv først. Nå lagrer vi nesten ingenting fysisk på datamaskinene våre lenger, men vi plasserer dataene våre ute i skyen. Skytjenester gjør at folk kan samarbeide og koordinere arbeid på nye og smartere måter enn tidligere, og nøkkelen til å lære fortere er å bygge et stort og godt nettverk med andre mennesker. Dette legges det til rette for i den nye teknologien.

Hvilke negative konsekvenser kan oppstå?
Er det greit at Facebook vet “alt” om oss? Vi må stadig forholde oss til og vurdere risikoen for at denne informasjonen kan brukes mot oss. Er det for eksempel greit om man blir straffet for ting man har gjort på nett som ikke har vært fysisk til skade for andre?

Det virker ikke til å være noen grenser for hvor langt teknologien er i ferd med å gå. Det er ikke bare snakk om at aktører kan få informasjon om oss gjennom hva vi fysisk gjør og foretar oss. Man har faktisk også teknologi på plass til å kunne analysere både ansiktsuttrykk og ikke-verbalt kroppsspråk, samt analyser av hjerneaktivitet – også uten at de som utsettes for det er nødt til å være det bevisst. Dette kan skape nye problemstillinger som at pin-koder og passord kanskje snart ikke lenger er noe det er lett å holde hemmelig.

Hvorfor synes vi tilsynelatende det er mindre urettmessig at sensitiv informasjon om oss florerer “skjult” på nettet, enn om samme informasjon skulle ropes ut høyt?
…Eller vet vi rett og slett ikke bedre?

Jeg tror mye tyder på at sistnevnte spørsmål er en god teori. Mye handler om konvensjoner og hva man forventer at folk skal gjøre. Teknologien går ofte for fort til at disse konvensjonene rekker å henge med. For eksempel finnes det et rødt lys foran på kameraer for å signalisere overfor de rundt at det gjøres opptak, og da vet folk hvordan de skal forholde seg til situasjonen. Saken blir brått annerledes når noen kommer inn på en bar med “Google Glass”. Da vet ikke folk når eller om de blir fanget på film, og dette skaper usikkerhet og frykt. Vi ønsker med andre ord å ha kontroll når vi først vet at det er risiko for at handlingene vi foretar oss kan fanges opp og brukes mot oss senere.

Kanskje burde du tenke deg om en ekstra gang neste gang du trykker “liker” på en Facebook-post, eller “godkjenner” når en webside spør om det er greit at du utsettes for cookies?

/ Annsofi Klevfoss

(Informasjon til dette innlegget er hentet fra Arne Krokan´s forelesning ved Høyskolen Kristiania, i emnet DIG2101, 09.01.17)